Fordypningsoppgave

Tredje og siste året på videregående er et krevende og utfordrende år. Det er mer pensum enn før, som skal gjennomgås på enda kortere tid. Derfor har Sandvika Vgs. valgt å plassere arbeid med fordypningsoppgave(særemne) rundt høstferien, istedenfor i kappløpet på slutten av skoleåret. Dette synes jeg er fornuftig, slik at elevene får arbeidet mer delt utover året.
Jeg har alltid sett på «særemne» som noe stort, vanskelig og skummelt som teller kjempe masse og som krever uutholdelig mye arbeid. Men da vi fikk tildelt oppgaven hørtes det ikke så ille ut. Vi skal enten skrive ca. Tre sider eller ha en muntlig presentasjon om et litterært tema. Jeg har valgt tema abort, og jeg skal utdype dette ved å undersøke hvordan synet på dette noe tabu belagte temaet har forandret seg gjennom tidene.
I forbindelse med temaet jeg har valgt skal jeg lese to bøker(tre hvis jeg rekker!), om abort, alle skrevet av forskjellige forfattere og forskjellig år. Den første boken jeg har lest i prosessen min er 13. uke. 13. uke er en roman skrevet av Marianne Mjaaland fra 2003. Hovedtemaet i boka er abort, men forfatteren tar også opp ekteskap, sykehuskonflikter, utroskap og vennskap.

Jeg har valgt et lite utdrag fra boken for å få frem hvordan forfatteren skriver:

Andpusten smetter Vera inn på Operasjonsstuen idet neste abort gjøres klar.
Ja, vi satset jo på at du holdt det du lovte, sier operasjonssykepleieren nådig.
Ikke direkte vennlig. Men ikke fiendtlig heller. Mer kan man ikke forvente første dag på ny jobb, etter morgenens seanse faktisk godt over hva man kan forvente. Og Vera har en viss erfaring i å håndtere miljøer som dette. Fra sin tid som anestesilege kjenner hun dessuten de fleste som jobber på Anestesien. Selv om Veras overgang til fienden på den andre siden av det grønne kledet, til kirurgene, i sin tid ble oppfattet som et svik, har de ikke glemt at hun har vært én av dem. Denne alliansen har Vera vært nøye med å pleie. Nå kan hun trenge den. Og hadde det vært Eva eller Marit eller Karin, som har vært her siden tidenes morgen, ville Vera følt seg trygg.

Denne boken skildrer arbeidslivet innenfor sykehuset, konflikter som oppstår både faglig og personlig og også livet til hovedpersonen Vera Wiehe. Forfatteren skriver på en uvanlig måte, noen ganger litt vanskelig å forstå. Mjaaland legger veldig mye mellom linjene og skriver frem og tilbake om detaljer her og der som ikke alltid har like mye å si for hovedhandlingen. Synes boken var bra, men ikke storslått.
Den neste boken jeg skal lese nå er Anna + Didrik = Baby av Unni Lindell fra 1991. Håper denne kan gi meg litt inspirasjon frem til jeg skal begynne å skrive!