PETTER NORTHUG ER MIN HELT!

Eg må innrømme at den overskrifta var ein smule overdreva. Nå som OL nettopp er fullført, med 23 norske gull, er eg ein stolt nordmann med tanke på alle våre flotte vintersport utøvarar. Ein spesiell norsk utøvar i OL i Vancouver 2010 var sjølvsagt vår kjære Petter Northug. Eg trur hele Noreg hadde bygget opp en stor forventning til denne trønderen at han skulle gjøre det strålande gjennom hele vinter OL. Dette er både på grunn av hans tidligare prestasjonar, men også hans eiga sjølvgode tidligare utsegn som f. eks: ”Semifinalen var som å gå et barneskirenn” og ”Jeg gikk bare og koste meg, det kostet ikke en kalori. Jeg kunne ha hengt på feltet i tre mil uten staver”. Dette er en usedvanleg kar som både imponerar og underhaldar meg. Det er derfor eg valde denne overskrifta. Eg synast Noreg treng ein slik morroklump som vår kjære Petter. Sjølv om han ein gong i blant kommer på 41. plass i OL og nektar å la seg intervjue av pressen, så er dette ein forståeleg sak og sjølv om han har ein utroleg fart på spurtoppløpet, er han også ein heilt vanleg person. Det er nettopp derfor Petter Northug er min absolutte favoritt gjennom dette OL, han har eit imponerande talent, han er munnrapp og han er ein heilt vanleg person frå Mosvika i Nord-Trøndelag og sist men ikkje minst, han er OL-mester.

Kilder:
http://lister.vg.no/?do=show&id=4422
http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Northug
http://img2.custompublish.com/getfile.php/860451.92.spywbqraca/512_Northug%20GULL%201.jpg?return=www.langrenn.com

Omskriving frå hovudmål til nynorsk

Eg har omskrivi eit tidligare blogginnlegg frå hovudmål til nynorsk. Det er kun to avsnitt frå det opprinnelege blogginnlegget. Du kan finne det her.

Kvifor er språket så viktig for menneske? Språk er kultur, språk definerer kven vi er, språk gir oss kjenneteikn, språk gir andre menneske fordommar, språk kan villeie oss, språk kan knyte oss saman, språk lærer vi av. Derfor er språk viktig for alle element av det å vere et menneske. Vi bruker alle språket på forskjellig måtar og eg skal nå snakke litt om definisjonen på bloggspråk.

Med definisjonen på bloggspråk, meiner eg så klart min eiga oppfatning av språket som blir brukt i blogging. Dette har som det meste anna med språk å gjere, svært stor variasjon. Vi kan finne bloggar som er profesjonelt laga og nesten likner på ein hemmeside. Dette er for eksempel ein blogg som representerer eit selskap eller ein bedrift og dei bruker blogging for å marknadsføre seg sjølv og nå ut til ein større kundegruppe. Disse typar bloggene bruker eit språk som er særs grammatisk riktig. Dei skal virke profesjonelle, men mange andre vil heller ha ein munnlig tone i språket for å gjere bloggen mindre formell. Eit eksempel på ein slik blogg er bloggen til motemagasinet ELLE.

Sjanger - skrivedag

Norsklæreren vår Ingunn har kommet med et nytt opplegg når det gjelder skriftlig norsk. Det er en litt annen metode for å forbedre våre skrivemetoder når det gjelder stiler, tentamen og spesielt eksamen. Det går ut på at vi aller først skal velge to sjangere, en til bokmål og en til nynorsk. Her er det meningen at du skal velge de to du mestrer best i faget. Så får vi oppgaven innenfor sjangeren og skal skrive den i to deler. Først et 1.utkast som skal skrive nesten helt ferdig hjemme, og deretter får vi tid på skolen en annen dag til å skrive 2.utkast og fullføre oppgaven helt. Når vi gjør dette på skolen, blir vi satt sammen i grupper med de som har valgt samme sjanger, og vi skal diskutere og hjelpe hverandre med tekstene våres. På slutten av dagen skal vi levere inn en bearbeidet og fullført tekst som vi har jobbet mye med.

Jeg synes dette er en veldig god måte å utføre skrivingen på. Her får vi mulighet til å spesialisere oss og samtidig få tilbakemelding fra elever og lærer. Jeg likte metoden veldig godt, fordi det er mulig å forandre teksten senere med et litt annet syn på den. Det eneste negative med dette opplegget, for min del, var at 1.utkastet ble ganske dårlig i og med at det var en lekse. Jeg jobber mye bedre på skolen og ville heller at det skulle vært satt av noen timer på skolen til å skrive 1.utkastet, helst en hel dag. Bortsett fra det ville jeg ikke gjort noe annerledes! Dette var et forbedret og bra opplegg for å jobbe godt med en tekst.

Ord om å holde ut

Jeg har lest diktet ”Ord om å holde ut” av Tore Elias Hoel fra 1979.

Mine umiddelbare uttrykk av diktet er at det er et dikt som er rett på sak, men allikevel mye som ligger mellom linjene. Det er et dikt som er oppklarende i den grad at dette er et viktig tema, men noe man ikke tenker så ofte på. Jeg vil tro at de faktaene vi får opplyst om i diktet har med landets kultur, historie og landskap å gjøre.

Forfatteren prøver å formidle et budskap om at mennesker ofte har et uviktig fokus når det gjelder kultur og samfunn. Diktet snakker direkte om forskjellige språk, men som de fleste vet, er språk noe av det viktigste av et lands kultur. Derfor gjenspeiler språket, et lands kultur og vi kan analysere diktet ut ifra dette. Forfatteren snakker om når og hvor vi bruker de ulike ordene, hvorfor er det flere ”uviktige” ord enn ord som handler om viktige ting. Sånn som Tore Hoel gir eksempel på, ord om å holde ut.

Forfatteren har brukt ulike virkemidler i diktet sitt. Han har brukt retoriske spørsmål som får leseren til å tenke litt selv, men allikevel skjønne svaret. Han bruker også gjentakelser for å påpeke budskapet sitt og understreke det viktigste i diktet.

Jeg tror forfatteren vil formidle et budskap om at vi må være klar over vårt språkbruk, og at vi må utvikle språket vårt med bevissthet.

Bilde:
http://www.samlaget.no/_upl/bilete/hoel_tore_elias_aar_ukjend_%C2%A9_ukjend.jpg

Ny måte å utføre tentamen på

Måten vi hadde tentamen i norsk før jul dette året var litt annerledes enn tidligere. Måten det ble utført på var at den ble delt i to, altså to korte skrivedager på hver tentamen. Vi fikk oppgaven og skulle skrive et første utkast. Vi skulle komme så langt som mulig, men det som var bra var at presset om å bli helt ferdig med oppgaven ble borte. vi kunne ta det med ro, finne ut hvordan vi skulle svare også begynne og etterhvert begynne å skrive. Vi leverte første utkastet, fikk tilbakemelding og et par uker etter skulle vi skrive ferdig oppgaven. Først synes jeg dette hørtes unødvendig ut, men da jeg hadde fått tilbakemelding på første del og fikk mulighteten til å forandre arbeidet mitt etter det, synes jeg det var veldig nyttig. Jeg synes at tilbakemeldingen ble mye mer nyttig da vi hadde muligheten til å bruke den med en gang.

Jeg gjorde veldig mye endringer på andre utkastet. Utifra tilbakemeldingen så jeg at mye kunne ha vært mye bedre og gjort annerledes. Jeg forandret slik at oppgaven min gikk fra en fortelling til en novelle. Jeg kuttet også ut en av historiene i oppgaven som egentlig var unødvendig for poenget mitt. Da jeg fikk igjen kladden etter å ha nesten glemt den synes jeg det var greit å kunne forandre den. Men jeg tror at uten en tilbakemelding ville jeg følt at den hadde vært ferdig. Derfor var det for min del en viktig del av skriveprosessen.

Synes dette var en bedre måte å utføre tentamen på, selv om det krevde litt mer tid enn tidligere tenamener. For min del tror jeg den ble veldig mye forbedret enn før og jeg ville likt å fortsette med denne metoden.

Språkbruk i blogging

Hvorfor er språket så viktig for mennesker? Språk er kultur, språk definerer hvem vi er, språk gir oss kjennetegner, språk gir andre mennesker fordommer, språk kan villede oss, språk kan knytte oss sammen, språk lærer vi av. Derfor er språk viktig for alle elementer av det å være et menneske. Vi bruker alle språket på forskjellig måter og jeg skal nå snakke litt om definisjonen på bloggspråk.

Med definisjonen på bloggspråk, mener jeg så klart min egen oppfatning av språket som blir brukt på blogging. Dette har som det meste annet med språk å gjøre, veldig stor variasjon. Vi kan finne blogger som er profesjonelt laget og nesten ligner på en hjemmeside. Dette er for eksempel en blogg som representerer et selskap eller en bedrift og de bruker blogging for å markedsføre seg selv og nå ut til en større kundegruppe. Disse typer bloggene bruker et språk som er veldig grammatisk riktig. De skal virke profesjonelle, men mange vil også kanskje ha en muntlig tone i språket for å gjøre bloggen mindre formell. Et eksempel på en slik blogg er bloggen til motemagasinet ELLE.

Andre typer er blogger som handler om for eksempel mote, sminke, trening, privatliv, alt og ingenting. Disse bloggene er som oftest skrevet av privatpersoner. Språket som blir brukt er ofte en muntlig type som omhandler språklyder, slengord, tegnsetting osv. Et eksempel er en av Norges mest leste blogger Lars Tangen. Han bruker mye slengord, lydord, engelske ord og overdrevet tegnsetting. Dette er for å gjøre bloggen mer personlig og særegen.

En kan si at språket som blir brukt i blogger generelt sett har en muntligere tone enn andre skrevne sider på nettet. Blogger er veldig ofte private og det er ingen krav til hvordan en blogg skal se ut eller virke, det er opptil bloggeren. En kan også si at siden frivillige skrevne ting blir mer og mer muntlige, så kanskje det er dette som vil prege skriftspråket fremover i tiden også i andre ting enn blogging.

Kilder:
http://irrelevanser.files.wordpress.com/2008/03/spraak.jpg
http://elle.no/?id=27
http://larstangen.blogg.no/

Problem under debatt

Georg Brandes var en dansk litteraturkritikar som levde frå 1842 - 1927. Han hadde stor innflytelse på skandinavisk litteratur frå 1870-årene frem til vår tid. I 1871 haldt han ei førelesningsrekke ved universitetet i København kor han kritiserte dansk litteratur for å vere uinteressant. Utdraget eg har lest frå førelesningsrekka "Hovedstrømninger" innehald mykje av hans kritikk og spesielt det kjente sitatet om at ein levande litteratur kjenneteknes ved at "den sætter Problemer under Debat". Dette er et utroleg bra poeng av Brandes og det er sant at litteratur kan bli kjedeleg viss det ikkje tar opp problemer under debatt. Men det ar alltid slik at samtida forandrar seg og problema blir enten borte eller løyst. Problema som ble tatt opp(eller ikkje tatt opp ifølge Brandes) i på 1800-tallet var andre typar debattar enn dei vi er vant med i vår tid.

Først må eg seie at eg synes det må vere ein slags grense på omfanget av debatteringa om eit problem i litteraturen. Litteratur skal først og fremst vere underhaldande og derfor må ein ikkje begynne å ta for seg verdsproblem som f.eks klimakrisa og utdjupe dette i ei novelle. Eller korleis ein skal læse fattigdommen i verda i ein diktsamling. Poenget mitt er at ein må debattere i litteraturen, men klare og halde det interessant å lage ein bra problemstilling. Ein kan f.eks ta for seg om barn treng en mor og en far eller om to mødrer hald til ein guts oppvekts. Eller ein kan debattere dårleg tilgong på vaksine til svineinfluensa og utfallet av dette, fleire dødsfall? Det er eit hav av problemstillingar ein kan finne fram frå samtidas problemar, men som Brandes seier: "levande litteratur treng problem under debatt".

Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Brandes
- Spenn VG3, Cappelen, s.315
- Bilde Georg Brandes: http://www.natmus.dk/saer/drommen/brandes.jpg